54. The Moon

Timen kommer nær. Månen spalter seg.

Men om de får se et jærtegn, vender de seg bort og sier: «Mer trolldom!»

De fornekter sannhet og følger egne meninger, men alle ting står fast.

Det er kommet til deres kunnskap meddelelser med et avskrekkende innhold,

med dyp visdom, men advarsler hjelper ikke.

Så vend deg bort fra dem! Den dag når utroperen kaller inn til en fryktelig ting,

med nedslåtte blikk vil de komme frem fra gravene, som om de var svermende gresshopper,

med halsen utstrakt mot utroperen. De vantro vil si: «Dette er en hard dag!»

Noas folk fornektet sannhet før dem, og kalte Vår tjener for løgner, og sa: «Mannen er besatt!» Han ble forjaget.

Men han ropte til Herren: «Jeg er underlegen, så hjelp til Du!»

Så åpnet Vi himmelens porter for strømmende vann,

og lot kilder bryte frem av jorden, og vannene møttes som bestemt var.

Og Vi bar ham på et skip med planker og nagler,

som seilte for Våre øyne, en belønning for en som høstet utakk.

Vi etterlot det som et jærtegn. Men er det noen som vil la seg formane?

Hvordan var vel Min straff og Min advarsel?

Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane?

Ad forkastet, og hvordan var vel Min straff og Min advarsel?

Vi sendte over dem en hylende vind på en dag fylt av ulykke!

Den sopte menneskene med seg som stammer av opprevne palmetrær.

Hvordan var vel Min straff og Min advarsel?

Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane?

Thamod forkastet advarslene, og sa:

«Skal vi følge et vanlig menneske fra vår egen krets? Da ville vi sannelig befinne oss i villfarelse og galskap.

Er formaningen blitt overlatt ham av oss alle? Nei, han er en frekk løgner.»

Men, i morgen skal de få vite hvem som er den frekke løgner!

Vi skal sende kamelhoppen som en prøvelse for dem. Så følg med, og bevar tålmodigheten!

Fortell dem at vannet skal fordeles blant dem, hver rasjon i sin tid.

Så ropte de på sin anfører, og han tok og lemlestet henne.

Hvordan var vel Min straff og Min advarsel?

Vi sendte over dem et eneste skrik, og de ble som tørt gjerdemateriale!

Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane?

Lots folk forkastet advarslene.

Vi sendte over dem en skur av småstein, unntatt Lots familie. Vi reddet dem ved daggry.

Som en nåde fra Oss. Slik belønner Vi den takknemlige.

Han hadde jo advart dem mot at Vi skulle slå til, men de tvilte på advarslene.

De hadde bedt ham overlevere sine gjester, så Vi slo dem med blindhet: «Smak nå Min straff og Min advarsel!»

Om morgenen kom over dem den bestemte straff,

«Smak Min straff og Min advarsel!»

Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane?

Advarslene kom også til Faraos folk.

De forkastet Våre tegn, alle sammen. Så tok Vi dem fatt med et mektig, effektivt grep.

Er de vantro blant dere mer enn disse? Eller har dere fribrev i skriftene?

Eller hevder de: «Vi er folk som finner hjelp?»

Skaren skal bli slått, og de vil vende ryggen til flukt.

Nei, timen er fastsatt tid for dem, og timen er hard og bitter.

Sannelig, synderne befinner seg i villfarelse og galskap.

Den dag når de slepes hodekulls inn i Ilden: «Smak nå berøringen med Ilden!»

Vi har visselig skapt alt med beregning.

Vårt bud er bare ett eneste ord, som et blink med øyet.

Vi har utslettet deres likemenn, men finnes det noen som lar seg formane?

Alt de har gjort finnes i bøkene,

alt stort og smått er notert.

De gudfryktige skal være i paradisets haver, blant bekker,

på en sikker plass hos en effektiv konge.