89. The Dawn
1
وَالْفَجْرِ
Ved morgengryet!
2
وَلَيَالٍ عَشْرٍ
Ved ti netter!
3
وَالشَّفْعِ وَالْوَتْرِ
Ved det like og det ulike!
4
وَاللَّيْلِ إِذَا يَسْرِ
Ved natten når den svinner hen!
5
هَلْ فِي ذَٰلِكَ قَسَمٌ لِّذِي حِجْرٍ
Er det ikke i dette en ed for den som har innsikt?
6
أَلَمْ تَرَ كَيْفَ فَعَلَ رَبُّكَ بِعَادٍ
Du har vel sett hva Herren gjorde med folket Ad?
7
إِرَمَ ذَاتِ الْعِمَادِ
Med det søylerike Iram,
8
الَّتِي لَمْ يُخْلَقْ مِثْلُهَا فِي الْبِلَادِ
hvis like ikke er skapt i verden?
9
وَثَمُودَ الَّذِينَ جَابُوا الصَّخْرَ بِالْوَادِ
Og med folket Thamod, som hugget seg inn i fjellsiden i dalen?
10
وَفِرْعَوْنَ ذِي الْأَوْتَادِ
Og Farao, han med pyramidene?
11
الَّذِينَ طَغَوْا فِي الْبِلَادِ
De som vandret i overmot på jorden,
12
فَأَكْثَرُوا فِيهَا الْفَسَادَ
og spredte ufred og fordervelse?
13
فَصَبَّ عَلَيْهِمْ رَبُّكَ سَوْطَ عَذَابٍ
Men Herren lot tuktens svepe ramme dem!
14
إِنَّ رَبَّكَ لَبِالْمِرْصَادِ
Herren er på vakt!
15
فَأَمَّا الْإِنسَانُ إِذَا مَا ابْتَلَاهُ رَبُّهُ فَأَكْرَمَهُ وَنَعَّمَهُ فَيَقُولُ رَبِّي أَكْرَمَنِ
Når Herren setter mennesket på prøve ved ære og velstand, sier det: «Herren har hedret meg!»
16
وَأَمَّا إِذَا مَا ابْتَلَاهُ فَقَدَرَ عَلَيْهِ رِزْقَهُ فَيَقُولُ رَبِّي أَهَانَنِ
Men hvis Han setter det på prøve ved å utmåle knapt hans levemåte, så sier det: «Herren ringeakter meg!»
17
كَلَّا ۖ بَل لَّا تُكْرِمُونَ الْيَتِيمَ
Nei, sannelig, men dere hedrer ikke den faderløse
18
وَلَا تَحَاضُّونَ عَلَىٰ طَعَامِ الْمِسْكِينِ
og ansporer ikke til å gi den fattige mat,
19
وَتَأْكُلُونَ التُّرَاثَ أَكْلًا لَّمًّا
dere sluker grådig hans lille arv.
20
وَتُحِبُّونَ الْمَالَ حُبًّا جَمًّا
Dere elsker rikdom over all måte.
21
كَلَّا إِذَا دُكَّتِ الْأَرْضُ دَكًّا دَكًّا
Nei, sannelig! Når jorden jevnes til støv,
22
وَجَاءَ رَبُّكَ وَالْمَلَكُ صَفًّا صَفًّا
når Herren kommer, og englene, rekke etter rekke,
23
وَجِيءَ يَوْمَئِذٍ بِجَهَنَّمَ ۚ يَوْمَئِذٍ يَتَذَكَّرُ الْإِنسَانُ وَأَنَّىٰ لَهُ الذِّكْرَىٰ
når helvete bringes frem, på denne dag vil mennesket saktens erindre. Men hva tjener det da til med ettertanke?
24
يَقُولُ يَا لَيْتَنِي قَدَّمْتُ لِحَيَاتِي
Og det vil si: «Om jeg bare hadde sendt i forveien noe godt for mitt liv!»
25
فَيَوْمَئِذٍ لَّا يُعَذِّبُ عَذَابَهُ أَحَدٌ
Ingen kan straffe som Han gjør på denne dag.
26
وَلَا يُوثِقُ وَثَاقَهُ أَحَدٌ
Ingen lenker slik som Han.
27
يَا أَيَّتُهَا النَّفْسُ الْمُطْمَئِنَّةُ
Du sjel, som har ro og harmoni,
28
ارْجِعِي إِلَىٰ رَبِّكِ رَاضِيَةً مَّرْضِيَّةً
vend tilbake til din Herre tilfreds og godtatt:
29
فَادْخُلِي فِي عِبَادِي
Gå inn blant Mine tjenere!
30
وَادْخُلِي جَنَّتِي
Gå inn i Mitt paradis!
More